Veisane barnehage
Forsiden
Eple
Pære små
Pære store
Om barnehagen
Gode råd...
Årsplan
Songar/rim/regler
Dagen i barnehagen
Samarbeidsutvalet
Arbeidsutvalet
Foreldreråd
Opningstider
Foreldreinformasjon
Fiskesprell
Planleggingsdagar
For tilsette
Jobbe hos oss?
Rammeplanen
Nyttige artikklar
Søka barnehageplass?
Vedtekter
Fleirkulturelle bhg
Dokumentmappe
Bildegalleri
106991 sidevisninger
 
Trenger du å vite mer om matallergi?  ( 04/09/2009 )
Innhold levert av BarnehageForum , av: Marianne E Mathiassen
Når vi snakker om allergi menes det en unormal reaksjon fra immunforsvaret vårt på inntak av en matvare.
Last ned Word dokument Last ned word dokument
Last ned PDF Last ned PDF (god for utskrift)
none none
 
 
none none

Immunforsvaret vårt er skapt for å beskytte oss mot inntrengere utenifra i form av parasitter og bakterier. Ved allergi reagerer kroppen vår mer enn nødvendig slik at helt normale proteiner også oppleves som ”truende” og det settes i gang en uhensiktsmessig reaksjon. Allergi kan derfor betraktes som om kroppen overreagerer.

Når man er allergisk, vil celler i immunforsvaret oppdage de ”fremmede” proteinene, deretter vil andre celler i immunforsvaret, primært B-lymfocytter, sette i gang produksjon av antistoffer som skal forsvare kroppen mot de fremmede proteinene. De symptomene man får når man er allergisk, skyldes stoffer som frisettes av cellene i immunforsvaret, for eksempel skyldes kløe og rødhet i huden at det frisettes histamin fra såkalte mastceller.

Noen ganger brukes uttrykket atopi når man snakker om allergi, det betyr at det er snakk om viss type av allergisk reaksjon med produksjon av en viss type antistoffer og at det er snakk om en arvelig disponering for reaksjonen. Noen ganger kan slik allergisk sykdom seg videre utslag i atopisk dermatitt eller astma.

Forekomst

1-2 % av befolkningen reagerer på en eller flere matvarer med en overfølsomhetsreaksjon. I tillegg kommer de som ikke tåler gluten – personer med cøliaki – og personer som har kryssreaksjoner mellom pollen og matvarer. Man regner med at rundt 5 % av større barn og voksne har reaksjoner på matvarer som skyldes kryssallergi med pollen. Blant de minste barna er slike allergier enda mer vanlige og forekomst her kan være opp mot 8 % av barna.

Disse matvarene gir hyppigst reaksjoner: egg, melk, fisk, peanøtter, andre nøtter, skalldyr, hvete og soya. Slike matallergier er vanligst i småbarnsalderen og mange allergier er det vanlig å vokse av seg. Dette gjelder særlig allergi mot egg og melk. Allergi mot fisk og skalldyr er det derimot mindre sjanse til å bli kvitt.

Melkeallergi

Melkeproteinallergi er en reaksjon mot ett eller flere av proteinene i melk og meieriprodukter. Melkeproteinallergi må ikke forveksles med laktoseintoleranse som er beskrevet under. I melk og meieriprodukter er det to hovedtyper av proteiner – myse og kasein. Kasein kalles ostestoff, og mysen er den delen som blir igjen etter at kaseinet er felt ut under osteproduksjonen. I tillegg finnes det finnes flere undergrupper av både myse og kaseiner. Reaksjoner mot proteinet i kumelk opptrer hos 3-4 % av barn i aldersgruppe 0-4 år. Noen barn er så følsomme at de reagerer på kumelksprotein overført via morsmelk, andre reagerer når de begynner å drikke vanlig melk senere. Det er vanlig å vokse av seg melkeallergi, derfor vil forekomsten 7 års alder ligge rundt 0,5 % og hos voksne er det bare omlag 1 av 1000 som lider av melkeallergi.

Symptomene på melkeproteinallergi kan komme fra flere organer. Det er vanlig med reaksjoner fra hud, mage - tarmkanal og respirasjonsorganer. Hudsymptomer kan være i form av kløe, rødhet, utslett, eksem og elveblest (urticaria). Symptomene fra mage og tarm kan være i form av magesmerter, diaré og oppkast. Kløe og utslett lenger opp i fordøyelseskanalen som i munnhulen, er også vanlig. Tetthet og pusteproblemer er symptomer fra respirasjonsorganene. I de alvorligste tilfellene av allergi vil blodtrykksfall og anafylaktisk sjokk kunne opptre, men dette er heldigvis sjelden når det gjelder melkeallergi. Anafylaktisk sjokk er en livstruende tilstand som må behandles øyeblikkelig av helsepersonell.

Man kan ikke stille diagnosen på melkeproteinallergi eller andre allergier selv. Dette er en oppgave for helsevesenet. Det er flere forskjellige metoder som kan benyttes. Såkalt eliminasjon og provokasjon der man henholdsvis fjerner en mistenkt matvare og ser om rekasjonen forsvinner og så reintroduserer den samme matvaren for å se om reaksjonen kommer tilbake gir det sikreste svaret. I tillegg kan man utføre en såkalt RAST. Dette går ut på at man lager bitte små snitt i huden og eksponerer barnet for ekstrakter av den eller de matvarene man mistenker at barnet reagerer på. Dersom barnet reagerer, vil det komme en tydelig hudreaksjon. Det er også mulig å ta blodprøver og sende disse inn til analyse der det måles nivåer av spesifikke antistoffer.

Dersom det er stilt en allergidiagnose, skal man utelate den eller de aktuelle matvarene helt fra kostholdet. Når det gjelder melkeallergi, betyr dette at alle meieriprodukter må utelates fra kostholdet; melk, yoghurt, ost, smør, fløte, rømme, kesam og alle de andre variantene. Det samme gjelder alle matretter og produkter der melk og meieriprodukter inngår.

For barn er det spesielt viktig at man er oppmerksom på at det lett blir mangel på kalsium og protein når disse produktene må utgå fra kosten. Alternativet er å bruke produkter som er beriket med kalsium slik som for eksempel enkelte typer soyamelk eller å gi barna kalsiumtilskudd. Kalsium er spesielt viktig fordi barn vokser og det er viktig at skjelettet blir så sterkt som mulig i unge år slik at det er mest mulig å ”tære på” i voksen alder når kalsiumbalansen blir negativ.

Det er også svært viktig at man kontrollerer om barnet fortsatt har melkeproteinallergi med jevne mellomrom. Dette fordi det er vanlig å vokse av seg denne formen for allergi relativt tidlig i livet og fordi utelatelse av melk og meieriprodukter har såpass store kostholdsmessige konsekvenser. I tillegg til kalsium, er melk og meieriprodukter viktige kilder for protein, jod og flere B-vitaminer.

Laktoseintoleranse

Laktoseintoleranse betyr at evnen til å bryte ned laktose (melkesukker) er redusert. Laktose er et karbohydrat som er naturlig forekommende i melk fra alle pattedyr. Morsmelk har et høyt innhold av laktose. Laktoseintoleranse må ikke forveksles med melkeproteinallergi som er beskrevet over og som er en reaksjon fra immunsystemet på proteinet i melken.

Det finnes flere former for laktoseintoleranse. Den vanligste varianten kalles primær laktoseintoleranse og skyldes at mengden av enzymet laktase blir mindre og mindre etter småbarnsstadiet. I Norge lider rundt 2-5 % av befolkningen av dette mens man i store deler av resten av verden, særlig i Asia, Afrika og i Sør-Amerika, har svært høye tall for slik intoleranse. Det er genetiske forhold som bestemmer om man beholder laktaseaktiviteten gjennom hele livet eller ikke. En mutasjon har gjort at de fleste mennesker i Nord-Amerika og Nord-Europa beholder enzymaktiviteten, og dette har trolig vært svært viktig for vår overlevelse i kalde og karrige strøk de siste 10.000 år.

Symptomer på laktoseintoleranse kan være mageknip, oppblåsthet, diaré og oppkast. Symptomene vil kunne variere fra person til person, og vil i noen grad også avhenge av personens alder. Hos små barn vil kolikk, diaré og oppkast dominere, mens eldre barn og voksne gjerne vil ha mindre uttalte symptomer som lettere magesmerter, oppblåsthet og eventuelt diaré.

Symptomene skyldes at laktose kommer ned i tykktarmen. Her vil bakterier gjære laktosen slik at det utvikles gass. Normalt kommer det ikke noe særlig laktose ned i tykktarmen fordi laktosen blir spaltet og absorbert i tynntarmen. Slike symptomer kan imidlertid ha en rekke ulike årsaker, og man bør derfor ikke utelate melk og andre meieriprodukter før man vet sikkert at det er snakk om en laktoseintoleranse.

Diagnosen laktoseintoleranse kan stilles ved at man gjør en såkalt laktosebelastningstest der man undersøker hvor stor mengde laktose det er i avføringen. Det enkleste og vanligste er imidlertid å fjerne produkter som inneholder mye laktose fra kostholdet og se hvorvidt symptomene forsvinner, hvorpå man så provoserer med laktoseholdige produkter og ser om symptomene kommer tilbake. Dette bør gjøres i regi av en kyndig fagperson som for eksempel en klinisk ernæringsfysiolog.

Det er stor variasjon i hvor mye laktose en person med laktoseintoleranse tåler. Samtidig er det stor forskjell i laktoseinnholdet i ulike meieriprodukter. Noen inneholder så lite laktose at det ikke vil oppstå symptomer uansett følsomhet.

Selv om det foreligger en sikker laktoseintoleranse, behøver man altså ikke kutte ut meieriproduktene, men man bør passe på hvilken type produkt man bruker og i hvor store mengder.

Symptomer på laktoseintoleranse kan være ubehagelige, men det vil aldri være farlig å innta selv store mengder laktose for de som er intolerante.

I et vanlig norsk kosthold får vi i oss ca 20- laktose per dag. De som lider av laktoseintoleranse må prøve seg frem for å se hvor deres tålegrense går. De fleste vil tåle litt laktose i hvert måltid. Fordelen med å innta laktoseholdige produkter i forbindelse med et måltid, er at laktosen da vil blande seg med andre næringsstoffer slik at hele fordøyelsesprosessen tar lengre tid, noe som gjør at symptomene blir mindre kraftige.

Syrnede meieriprodukter som yoghurt, kefir, skummet kulturmelk, Cultura og Biola inneholder relativt små mengder laktose og tåles derfor ofte bedre enn søtmelksprodukter.

Når det gjelder vanlig søtmelk, vil mange kunne tåle dette i mindre mengder som for eksempel et lite glass melk til et måltid eller litt melk tilsatt i matlagingen. Større mengder melk vil by på ubehag for de fleste.

Det finnes flere typer melk på markedet som er laktoseredusert. I de fleste butikker finner man laktoseredusert lettmelk, den smaksatte skolemelken er laktoseredusert og det finnes også smaksatt melk som er laktoseredusert.

Det finnes svært små mengder laktose i gulost og smør. Derimot er mengden ganske stor i brunost og prim. Fordi meieriprodukter er vår viktigste kalsiumkilde, er det svært viktig at man sikrer kalsiuminntaket dersom man utelater slike produkter helt eller delvis. To skiver gulost inneholder omtrent like mye kalsium som ett glass melk, og det er svært viktig at de som ikke tåler melk på grunn av laktoseintoleranse, kompenserer dette ved å bruke mer gulost. Et annet alternativ er å bruke syrnede meieriprodukter hvis man tåler dette. Spesielt viktig er det at barn, ungdommer og kvinner sørger for å få i seg nok kalsium. Barn som kutter ut meieriprodukter, vil også kunne få i seg for lite protein, og det er studier som viser at barn som lever på en kost helt uten meieriprodukter har fått redusert lengdevekst.

Vil du lære mer om barn og matallergi?

Gratis fagseminar om barn og allergi

Opplysningskontoret for Meieriprodukter(Melk.no) inviterer barnehageansatte til fagseminar torsdag 8. november.

Tema:         Barn og allergi

Målgruppe: Barnehageansatte

Dag:            Torsdag 8. november

Tid:              Kl. 13.00-16.45

Sted:            Ullevål Business senter, Ullevål Stadion, Sognsveien 75, ingg.J. 


Gå hit for å lese mer om kurset og for å melde deg på